Et liv som hundekjører

Hundekjøring er så definitivt avhengighetsskapende, og jeg har tapt kampen mot denne rusen.



I Sommer begynte jeg som handler til hundekjører Ketil Reitan, siden den tid har dagene bestått av trening, hundestell og vedlikehold av utstyr og hundehus. Det tok ikke mange dagene, nærmere bestemt en halvtime med hundekjøring før jeg skjønte at det var dette jeg ville drive med resten av livet. Å jobbe med hundene gir meg stor glede og mange fantastiske opplevelser hver dag.

Canada først

Hodet mitt er "desverre" fullt av eventyrsplaner, så riktig enda vil jeg ikke satse som hundekjører. Neste Juni reiser jeg til Canada, og planlegger å bli der en lengre periode på 2 år. Etter dette har jeg veldig lyst på en ny stor seilekspedisjon, men jeg har samtidig lyst å raskest mulig begynne med hundekjøring for meg selv. Så tiden vil vise hva det blir til, men jeg håper på seiling. Det blir definitivt vanskeligere å dra på seiling når man har et stort hundespann.

Tilbake til Røros traktene kommer jeg nok, og da med eget hundespann forhåpentligvis. Jeg vil vell finne det stedet med lengst vinter å slå meg ned, og da er det vell Røros traktene eller Svalbard som kan bli aktuelt. Sistnevnte kan bli litt vell tungvint da man må fly alle hundene hver gang man vil delta i konkurranser på fastlandet.

Uansett, først Canada. Under ser du kartet over foreløpig planlagt rute. Det blir altså padling første sommeren fra Whitehorse til Fort McPherson. Der må jeg få sendt vinterutstyr, og finne en camp for de kalde månedene.