Påsketur i fjellet


Påsken er offisielt over, og påsketuristene har pakket appelsin og kvikklunsj å reist tilbake til storbyene. Dermed var det mulighet for meg å ta en liten ferie. Tirsdag formidag pakket jeg sleden og selet på 8 flinke hunder, endelig var det tid for tur!
Vell avgårde ble været kraftigere og mer rufsete, sludd og ettervært kuling midt imot. "Flott turvær" mumlet jeg til meg selv, der jeg stort sett stod med hodet vendt nedover mot føttene, for å skjermes været. Utsikten skrumpet stadig inn, her var det bare å kjøre på GPS. Panda gikk som leder, og gjorde en fabelaktig jobb. Jeg tok opp GPS´n for å sjekke kursen, ser at jeg må legge litt mer øst, og akkurat idet jeg ser opp for å kommandere hundene endrer de kurs automatisk. Skulle jommen trodd de leste tankene mine.

Lite snø

Som jeg hadde blitt advart om
på forhånd, forbi Tynset Høgda var det svært lite snø. Her gikk det trått, og etter en stund stoppet jeg for en kaffepause i vinden. Hundene fikk sin vellfortjente skrytt og klapp bak øret, før vi tok fatt på den siste mila fram til hytta.
Vell framme feirer jeg med et kort jubel, og ankrer hundene opp langs hytteveggen. Samtlige er fulle av is i pelsen, det ser riktig kaldt ut for de, men temperaturen er på pluss siden, så det er igrunn nokså varmt. De krøller seg sammen i vinden, og jeg bærer inn pakkposen og litt ved. Hytta er liten, to senger på hver side, og en ovn i midten. Her liker jeg meg, utrolig koselig hytte med sjel. Det tar ikke lange tida før temperatiren i hytte ligger rundt 30, og jeg kan sitte i kun ullundertøyet, med en varm kopp kaffe og en bok.

Smarte meg pakket kun en type mat, Kylling i karri til alle måltider. Det er da med glede jeg oppdager en gammel hermetikkboks med lapskaus på hytta. Jeg gjør en byttehandel, setter igjen en stk. Eldorado turmat Kylling i Karri, og spiser hermetikkboksen. Altid flott med litt variasjon i kosten. Foringen av hunder og menneske vell unnagjort, innviterer jeg tispa Bimbo inn. Hun var den beste hunden i Femundløp spannet mitt, og finner seg raskt til rette i hytta. Med hodet på fanget koser hun seg, mens jeg leser om "The Mad Trapper of Rat River", en spennende (og sann) historie om en menneske jakt som utspilte seg i Nordlige Canada, Aklavik på 1930-tallet.
Neste dag starter rolig, kaffe og frokost i ro og mak. Sleden pakkes og vi suser avgårde ned fra fjellet, mot Kvilvangen. En liten navigasjonsfeil fra min side, gjør at vi kommer på feil side av "Veslenøra", en elv som isen hadde sprukket opp. Det gjorde at jeg kom inn på Femundløpsporet, men også at jeg måtte krysse riksveien over en bro. I full fart suste vi på asfalten over broa, og inn i skogen på andre siden av elva. Her møtte jeg Femundløpsporet, eller, restene av det. Kun en liten stripe akkurat på sporet var synlig, og mange steder var det kun mose. Etter noen kilometer på mose, gjorde snøen en tilbakekomst og farten akslererte.