Første sjekkpunkt var Tufsingdalen, 75 km etter start. Her var det obligatorisk vet sjekk, bortsett fra denne gikk jeg rett igjennom og videre til Drevsjø. Det ble en lang tur, trodde mange ganger jeg var kommet fram til sjekkpunktet, men stadig var det bare en gård med litt unødvendig kraftig flombelysning over gårdsplassen. Til slutt kom jeg altså fram, og lå på 03.plass. Hundene fikk mat og stell, ingen problemer med vetrinær-sjekken her heller. 02 timer og 59 minutt (nøyaktig) etter jeg kom inn, kjørte jeg ut igjen, nå med kurs for Søvollen. Dette ble en hard etappe. Siste del før sjekkpunktet er over en fjellvei, en fjellvei som virket til å vare evig! Hundene var slitne, sporet var tungt og veien lang. På et punkt tok jeg fram kartet for å sjekke at jeg var kommet riktig, det var jeg, og en halvtime etter på kunne jeg kjøre inn som 1.mann på Søvollen sjekkpunkt. Tok pause her, før jeg dro videre. Bra fart i spannet hele veien. Ut fra langpausen og Tolga på 12.plass med kurs for mål i Røros. Beholdt plasseringen min hele veien, ingen foran og ingen bak var å se. Når jeg hadde rundtom 20km igjen til Røros passerer sporet treningsløypene våre, og Kennelen. Da var det full stopp. Hundene hadde løpt langt, og nå ville de hjem, ingen vits å ta omveien om Røros! Mye ble prøvd for å få de igang, lite hjalp. Ble passert av 7 spann mens jeg hadde parkering. Tilslutt tok jeg fram kokeren og lagde et varmt måltid til dem, og etter enda litt hvile var de igang.

Godt å få en siste kjøring med spannet, samt gjøre de vant til sporet mot Røros. Årets spor er nemlig lagt akkurat i våre treningsløyper, så hundene har en tendens til å ville svinge ned mot varme hundehus og kennelen, isteden for å fortsette til Røros.

Derfor har det vært viktig å gjøre de vant til å kjøre helt til Røros, og gi masse ros og snacks, Røros skal være kjempegøy å løpe til!
Følg løpet

Femundløpet er verdens største langdistanse hundeløp, regnt i antall deltagende hunder og hundekjørere. I år kjøres tre klasser, F600, F400 og Femund Junior. Jeg kjører F400 (8-spann klasse, 400 km) som starter fredag, mens Ketil kjører F600 (12-spann klasse, 600km) som starter torsdag. Hvis du vil følge løpets utvikling er det flere muligheter. Femundløpet´s nettsider skal bli oppdatert fortløpende, Sjekkpunktet.no er også en svært god side for lesestoff fra dette og flere løp. Om ikke noe veldig rart skjer, blir det nok lite å lese om meg på disse sidene, jeg skal prøve å få oppdatert Facebook siden underveis i løpet, med bilder og tekst. Jeg vil også ha en Spot sporingsenheten med meg på løpet, via denne websiden vil du kunne se på kartet hvor jeg er, hvor fort jeg kjører osv. Ny post om dette kommer.

Kjøreplanen er klar, det meste av mat og utstyr er pakket, så nå gleder vi oss veldig til startskuddet går. Jeg er selv førstegangskjører, og har flere unghunder i spannet, men vi skal gjøre vårt beste:)

Vell oppe på hytta begynte jeg å kjenne kulda, og fikk dratt på meg parkasen. Arbeidet mitt var gjort, nå fulgte hundene sporet vårt i full fart nedover fjellet og inn i skogen. Med Odd Nordstoga´s “Kva vil du ha for å bli glad” på øret og en flott blåtime foran meg, tenkte jeg så fint “Ingen ting, jeg trenger ikke noe mer enn hva jeg nå har”.

Canada først

Hodet mitt er “desverre” fullt av eventyrsplaner, så riktig enda vil jeg ikke satse som hundekjører. Neste Juni reiser jeg til Canada, og planlegger å bli der en lengre periode på 2 år. Etter dette har jeg veldig lyst på en ny stor seilekspedisjon, men jeg har samtidig lyst å raskest mulig begynne med hundekjøring for meg selv. Så tiden vil vise hva det blir til, men jeg håper på seiling. Det blir definitivt vanskeligere å dra på seiling når man har et stort hundespann.

Tilbake til Røros traktene kommer jeg nok, og da med eget hundespann forhåpentligvis. Jeg vil vell finne det stedet med lengst vinter å slå meg ned, og da er det vell Røros traktene eller Svalbard som kan bli aktuelt. Sistnevnte kan bli litt vell tungvint da man må fly alle hundene hver gang man vil delta i konkurranser på fastlandet.

Uansett, først Canada. Under ser du kartet over foreløpig planlagt rute. Det blir altså padling første sommeren fra Whitehorse til Fort McPherson. Der må jeg få sendt vinterutstyr, og finne en camp for de kalde månedene.

Vis Canada Whitehorse-Fort McPherson i et større kart

Og siden jeg fortsatt venter på snø og sledeforhold, avsluttningsvis finner du en video fra en treningstur tidligere i høst.

Sledetur på tidlig snø from Markus Ingebretsen on Vimeo.

Langt borte hører jeg bjeffing, Joar er på vei med sine hunder på treningstur. Ikke mange sekundene går før hylekoret er i full gang. Tinos begynner med et enkelt ul, før samtlige stemmer i, et sannelig bråk holder på helt til Joar har kjørt videre.

Jeg spidder en liten bit blodpølse og peker den over bålet, suger inn bållukta og tar en slurk kaffe. Banner lavt når nevnt pølse detter i den glødende asken, skjærer raskt ny. Smaken er rett rundt akseptabel, så tar resten av pølsa og gir til hundene.

18 små biter blodpølse deles ut til en svært fornøyd gruppe hunder. Himmelen er nå mørk, kun en lysning i horisonten, bålet lyser opp de nærmeste hundene som nyter varmen fra bålet.

Pipa tennes, jeg nyter stillheten. De eneste lydene kommer fra bålet. Opp mot himmelen ser jeg nå at de regnfyllte skyene har blåst sin vei, det ville blitt for dumt å sove i teltet nå. Millioner av stjerner lyser mot meg mens jeg drar soveposen ut av teltet, av med skoene og legger meg kloss inntil bålet.

Forrøvrig kan det nevnes at jeg har bestilt bilett til Canada neste vår/sommer, så da blir det nytt eventyr:) Planen er å være i villmarken i Canada/Alaska 1-2 år.

Bratt læringskurve

Ketil Reitan hentet meg på stasjonen, og kjørte til gården. Her bor rundtom 60 Alaska Huskyér, Ketil og kona med deres barn, samt en tidligere handler, Roar. Jeg forstår raskt at her er det bare å følge med, allerede etter to dager skal jeg ta turister på tur. Påfølgende dag tar vi en treningstur, min første tur med hunder. Ketil foran med 20 hunder og ATV, jeg bak med 6 hunder foran en turistvogn. Et lite napp i fortøyningslina, og vogna er fri. Hundene akslererer og setter full fart etter Ketil sitt spann. Igjennom fantastisk natur suser vi, til tider får jeg følelsen av å være på berg-og-dal-bane, men stort sett har jeg full kontroll, liker iværtfall å tenke at jeg har det.  Om vi stopper for å hvile, fortsetter mange av hundene å hoppe og dra i selene, de vil jo ikke stoppe – her er det bare løping som gjelder. Den første turen med turister går forrøvrig svært bra, og ungen som er med faren sier “Dette var den beste dagen i hele sommer”.

Har du lyst å prøve hundekjøring i høst, eller til vinteren? Ta gjerne turen hertil, besøk huskytour.no for mer info.

Femundløpet 2012

Høsten er i annmarsj, allerede i går var det så kjølig på kvelden at jeg angret på å ikke bruke lue på treningsturen. Høsten er lavsessong for turistkjøring, noe som gir mye tid til trening. Ketil gir meg mulighet til å delta i Femundløpet, F400 eller F600. Jeg har selfølgelig mål om å delta i F600, vil kreve mye trening og arbeid med hundene, men det er jeg fullt klar for.

Slenger ut noen bilder her, foreløpig bare tatt med mobilen. Nytt kamera er underveis, mitt forige ble ødelagt når jeg ble slept inn til Las Palmas ifjor :) Har forrøvrig startet sammarbeid med Fjellereven. Dette går på testing og utvikling av utstyr, vil ellers ikke være noe tydelig her på bloggen.

http://huskytour.no/

Han har også lagd tre forskjellige filmer fra villmarka, disse selges på DVD. Men fantastisk som det er, fant jeg nettop disse tre gratis tilgjengelig på vimeo, under ser du “Alone in the wilderness”

Alone in the Wilderness – Richard Proenneke from zgubilembulke on Vimeo.