Før Mathjis måtte ta bussen hjem fikk jeg utnyttet han til litt hjelp en siste gang. Doen, vindmølla, solcella, rullgenoa og strøm inverter ble fikset. Ikke få ting som var litt på halv åtte. Det viste seg heldigvis at det meste var den en lett løsning på, og ikke lenge etter start var alt i topp stand. Mathjis spanderte avskjedsmiddag på en lokal fiske resturant, riktig så godt var det.
Når kvelden nærmet seg, dro Mathjis og tidevannet snudde utover. Etter en liten tenkerunde fant jeg ut at jeg kunne like greit ta følge med tidevannet ut nå denne kvelden. Jeg var lenge usikker på om jeg skulle dra rett til Cherbourg, eller mellomlande i Calais. Det siste alternavtivet fristet mest etter en heller kald natt.
“Alaska utrustning” i Engelske kanal
Ut av havnen var det helt herlig, solen stod lavt på himmelen og farget hele horisonten rød, mens vinden stod svakt fra vest (om jeg husker riktig). Ettersom solen gikk ned sank selfølgelig temperaturen, men litt ekstra denne natt. Har ikke noe temp måler ombord, men har ikke hatt en så kald nattseilas siden påska. Fram bar det med det tykkeste ullundertøy, ullgenser samt lue og vanter. Ikke før jeg var tilbake ved roret merker jeg at dette ikke holder, så inn går jeg igjen å drar på meg hele seildressen. Dette hjalp betraktelig, men senere på natten var vi tilbake hvor vi startet. Med hakkende tenner satt jeg i cockpit og tittet på horisonten.
Ikke før nær grensa til Belgia minsket trafikk og bøyer på vannet, endelig kunne jeg slappe helt av. Kokte kaffe, tente oljelampa og satt meg i le av sprayhooden mens stjerneskuddene skøyt over himmelen, og leste bok om Roald Amundsens ekspedisjon igjennom Nord-Vest passasjen. Spennende lesning, og får meg virkelig til å glede meg til disse områder senere på turen.
Ikke før 11-tiden neste morgen, når jeg hadde krysset grensa over til Frankrike begynte sola og varme. Og sakte men sikkert kunne lue og ulltøy byttes ut med shorts og t-skjorte.
6 kommentarer
Kommenter