Planlagt leirsted er ikke lange biten unda, og er fort unnagjort på atv med hunder. “Haw!” roper jeg til hundene, og vi svinger et par meter av veien. Noe motvillig står hundene å venter mens jeg setter opp waiere mellom trærene for å feste hundene i. En etter en løsner jeg hundene fra løpelina, og fester på oppstallingswaieren. Teltet blir slått opp, liggeunderlaget rullet ut og kaffekjelen satt klar ved siden av det kommende bålet.
Langt borte hører jeg bjeffing, Joar er på vei med sine hunder på treningstur. Ikke mange sekundene går før hylekoret er i full gang. Tinos begynner med et enkelt ul, før samtlige stemmer i, et sannelig bråk holder på helt til Joar har kjørt videre.
Jeg spidder en liten bit blodpølse og peker den over bålet, suger inn bållukta og tar en slurk kaffe. Banner lavt når nevnt pølse detter i den glødende asken, skjærer raskt ny. Smaken er rett rundt akseptabel, så tar resten av pølsa og gir til hundene.
18 små biter blodpølse deles ut til en svært fornøyd gruppe hunder. Himmelen er nå mørk, kun en lysning i horisonten, bålet lyser opp de nærmeste hundene som nyter varmen fra bålet.
Pipa tennes, jeg nyter stillheten. De eneste lydene kommer fra bålet. Opp mot himmelen ser jeg nå at de regnfyllte skyene har blåst sin vei, det ville blitt for dumt å sove i teltet nå. Millioner av stjerner lyser mot meg mens jeg drar soveposen ut av teltet, av med skoene og legger meg kloss inntil bålet.
ingen kommentarer enda
Kommenter