Solen har enda ikke stått opp, pulk og sekk er pakket for en uke på fjellet, en uke bort fra alt mas og stress i juleforberedelsene.
En sliten valp
Med på turen er to hunder, hvorav en av dem er en liten Alaska Husky på bare 3 måneder. Det tar ikke lange tida før valpen begynner å små bite meg i beinet, for å signalisere at han er sliten. Heldigvis har vi planen klar, straks valpen blir sliten har vi en ledig sekk han kan vile i. 
Smått forvirra sitter nå den lille valpen på ryggen min der vi går innover Setesdalsheiane.
Etter mye knall og fall, slit og banning i den dype løssnøen sier sola takk for seg, og mørket nærmer seg med store skritt. Planen var egentlig å gå til Gaukhei denne dagen, men ettersom vi valgte å ta en stor omvei og bakse ekstra mye i løssnøen har vi nå brukt mye tid og mye krefter. Vi tar inn på en nedlagt turisthytte litt over halveien. Hytta er relativt falleferdig, men med god vedovn og mange pledd blir det riktig godt og varmt. Tidlig dagen etter spenner vi skiene og tar fatt på den siste etappen til Gaukhei. På veien møter vi tre gutter i 20 årene som har gått helt fra Nordkapp. De hadde nå ikke sett folk siden finse, og kunne melde om gode forhold oppover. Vi forteller at de bare har å følge våre spor til Ljosland.
Badstue på høyfjellet
Turkammerat Øyvind har tidligere fortalt at det ikke er problem å få god varme i den lille hytta til DNT på Gaukhei. I ettertid har jeg skjønt at dette var en sterk undervurdering av hytta. For at det skulle være levelig i hytta hadde vi til tider dør og vinduer på vidt gap, uten at vi merket store forskjellen.
Hundene koste seg og lekte viltert rundt hytta. Eller, valpen lekte og den eldre hunden ble heller irritert av valpen. Uansett var det deilig å komme fram. Nå var det klart for rypejakt, hagla ble gjennomgått og fikk sjekka at alt var i orden. Jeg har personelig ikke jegersertifikat, så for denne gangen var jeg mest publikum, og hjalp med speiding etter rypespor. Temperaturen lå mellom 10 og 15 kalde der vi trasket hennover isen mot en av de nærmeste øyene. Det har ikke gått lange tida før det smeller, en rype faller i bakken. Iløpet av uka på fjellet får vi mange fantastiske naturopplevelser, vi ser maneg ryper og mye fint vær.
Påske på returen
Dagen vi skal hjem våkner vi til 5 plussgrader og gress utenfor hytta. En interesant situasjon kan man jo si. Vi frykter at hjemturen nå kan bli svært tung, men heldigvis synker temperaturen igjen, og skareføre blir hva vi får. Vi fyker avsted i rekordfart over vannene, litt mer problem i oppervorbakker ettersom skiene går like greit bakover som forover. Heldigvis skal vi jo nå ned fra fjellet, og ikke opp. Det siste vannet vi skal over før Ljosland er et regulert vann, og bringer dermed litt problemer, som fryktet. Her er det mye overvann, så vi bytter langrennsski ut med vannski og trasker over i flott stil. Gode å blaute på føttene ankommer vi bilen og kjører fornøyd hjem.
2 kommentarer
Kommenter